Elen Gurine Andersdatter Øverland ble konfirmert i Leksvik 1847, 14 år gammel.
1859 giftet seg Elen Gurine (26 år) med ungkarl Ole Larsen (26 år) fra Inderøy, sønn til Lars Olsen Berg og Anne Jacobsdatter Roel Berg.
Ole Larsen fikk samme år datteren Anna Lovise f. 1859 med en annen kvinne, men datteren vokste opp hos sin fars familie. Da Anna Lovise ble konfirmert 1874 stod Elen Gurine som hennes mor.
Ole Larsen var skomaker og familien flyttet runt en del de første årene. De dro fra Øverland til Ramdalen, der de fikk barna Kristian f. 1863 og Anne f. 1864. Den lille familien ble registrert på Landsemtrøen i folketellingen 1865. Så kom Johanna f. 1870, Anders I f. 1872 og Gunelia f. 1874. Anders ble dessverre bare ett år gammel og Gunelia bare to måneder.
I folketellingen 1875 bodde den lille familien på Talmo vestre, der Ole Larsen vad innerst og skomaker. Bare eldste sønnen Kristian (11 år) og minstingen Johanna (5 år) bodde hjemme hos foreldrene, datteren Anne (10 år) var gjæter på Klongebo vestre og Anna Lovise (16 år) arbeidet som tjenestepike på Talmo mellem.
En innerst var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til først på 1900-tallet. Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. KILDE: Norsk historisk leksikon
Noen år etterpå kom sistemann Anders II f. 1879. I folketellingen 1891 bodde Elen Gurine og Ole Larsen på Talmoaunet med sønnene Kristian (27 år) og Anders II (12 år). Døtrene Anne og Johanna arbeidet som tjenestepiker på Hellaasen øvre, og Anna Lovise hadde giftet seg med en Bertinus Johansen fra Kværnvik og fått flere barn.
Talmoaunet var en husmannsplass med jord.
Hadde husmannsplassen et jordstykke som var stort nok til å kunne drive sitt eget jordbruk, ble husmannen kalt husmann med jord. De hadde en plass med åker og eng, beiterett i utmark og i noen tilfeller seter. Størrelsen på plassene varierte mye, og selv om de fleste var avhengig av inntekter fra annet arbeid for å klare seg, kunne plassen være på størrelse med et brukbart småbruk. Tidvis var den største forskjellen fra et selvstendig bruk at husmannen ikke selv eide plassen. KILDE: lokalhistoriewiki.no
I folketellingen 1900 var Eline Gurine blitt 67 år, og husmannsplassen deres under Talmo ble nå kallet Lilleaunet. Eldste sønnen Kristian (37 år) bodde hos dem og arbeidet som skomaker, fortsatt ugift.
Hva gjorde de andre barn? Anne Olsdatter Hølaas (36 år) og Johanna Olsdatter Hølaas (30 år) hadde giftet seg med hver sin gårdssønn på Hølaas øvre vestre (Helåsen) og Andreas Olsen (21 år) tjente på Inderberg østre. Han ble senere tjenestedreng på Undselli og giftet seg med tjenestepike Beret Cesilie Antonsdatter på Hellaasen øvre, og enda senere selveier på Kjellingbergshaug.
År 1908 døde først Elen Gurine Andersdatter, av "alderdomssvaghet" den 9 mai, og så Ole Larsen, "husmand og skomager", av hjerneslag den 24 juli.
---
Kart kommer fra norgeskart.no