Klara Flaahammers mormor het Barbro og hun ble født den 29 april 1828 i Halsa/Stangvik sogn i Romsdal. Hennes foreldre het Halsten Olsen Vaagen og Ingebor Andersdatter Haffæld, og de bodde hos farens familie på Vaagen (Vågen) i Stangvik/Halsa, Møre og Romsdal. Hennes farmor Barbro Larsdatter var én av fadderne.
Faren døde da Barbro Halstensdatter var bare 1 år gammel, og moren Ingebor Andersdatter Haffæld dro fra Vaagen uten Barbro, som vokste opp hos farmor og farfar.
Juni 1844 flyttet Barbro Halstensdatter Vaagen (16 år) fra østsiden av Tingvollhalvøyen (Halsa/Stangvik sogn) til vestre siden (Tingvoll sogn) "for at tjene" på Axnæs gård. Med seg hadde hun "Døbe-Att(est) fra Sognepræst Heyerdahl".
November 1859 var Barbro Halstensdatter blitt 31 år og giftet seg med Ole Olsen Sletbak, sønn til Ole Nielsen Løset og Marit Tørrisdatter Hannem Løset. De traff hverandre da de tjente på samme gården. Trolovere var Lars M. Gjøvik og Ole Kr. Bekken. Omtrent ett år etter vielsen fikk de datteren Oline f. 1861.
Ole sluttet som dreng og tok arbeid som "skibstømmermand" og forteller:
"Så fik jeg arbeide hos firmaet Lossius i Kristianssund. De eiet fiskeværene Humlingsvær og Kya i Frøya og jeg blev sendt som tømmermand til Humlingsvær for at sætte op en del huse der. Ja, dem står nu der den dag idag. Det var ensomt ute på denne holme langt ute i havet, da vi kom der, kan du tro. Det var en eneste beboer der, da vi kom dit og Amunds-Hans kaldte de ham. (...) Vi kjøpte færdige huse inde i fjordene. Disse huse rev vi ned og bygget dem siden op på været."
Fiskevær, sted langs kysten nær fiskefeltene hvor fiskerne kan bo på land under fisket. KILDE: snl.no
I følge kirkebøkene i Tingvoll flyttet familien allerede 1861, da datteren bare var noen uker eller måneder gammel. Barbros svigermor Dordie Einarsdatter bodde hos dem de første årene, noe som sikkert kom godt til pass på det øde været. Ikke minst da Barbro fikk enda ett barn; Odin Berntinus f. 1867. 
I folketellingen 1865 ble familien registrert som husmannsfolk på Humlingsvær utenfor Frøya, der Ole Olsen, nå kallet Ole Løseth, var bestyrer av fiskeværet under eieren "grosserer Astrup". Ole forteller:
"Ja, vi hadde litt av hvert som fiskerne brukte, både mat og utrustning. Lossius sendte en jagt utover med varer til forskjellige tider, så vi var alle tider forsynet. (...) Og denne omsætning styrte jeg med. Det var ingen kontanthandel. Varer fik de på kredit, og når fisket var slut kjøpte jeg av dem rognen og leveren. Disse produkter skulde saldere forbruket under vinterfisket og strak det ikke til sendte jeg kreditlister på hvert båtlag til kontoret i Kristianssund, og så iblev restbeløpet trukket, når de kom med fisken om sommeren. De måtte sælge sin fisk til væreieren i den tid.
Det var ikke så greit for mig at føre regnskaperne, kan du tro. Jeg som ikke hadde lært hverken at regne eller skrive. Til at begynde med måtte jeg kjøpe mig sådanne forskriftsbøker og lære mig seiv både skrivning og regning. Om dagen var jeg på sjøen og drev sammen med de andre fiskere ute på havet, og var det nogen som trængte noget, når jeg ikke var hjemme, leverte min kone ut varerne, og da hun ikke kunde skrive, hadde hun det i hodet, og så måtte jeg føre det ind efter hendes diktat. Og det stemte? Ja, jeg vet aldrig det var nogen klage på det."
Ole var også bestyrer på Kya, og Barbro arbeidet som kokke for fiskerne der. Barbro gikk en gang ut i stormen for å lyse veien hjem for tre fiskebåter ute til havs, og dette fikk hun et silverbeger til takk for.
I folketellingen 1891 kan vi se att det hadde flyttet flere familier till Humlingsværet. Barbro hadde både kokkepige og budeje til hjelp i huset. Datteren Oline bodde i eget hus med mann og to barn. Sønnen Berntinus bodde hjemme og arbeidet som fisker og dreng. Ole forteller:
"Da vi fik istand huse ute på været kom det flere familier utover, som bodde der, det var mest nygifte, Intet hadde de at fare med da de kom, men deres økonomi rettet sig op her. De flyttet senera ind til Frøya og fik sig både hus og hjem, så det var ikke så værst på Humlingsvær."
Etter 30 års slit og spar på Humlingsværet kunne Barbro og Ole flytte velbergede derifra. De flyttet til Storhallaren på Sør-Frøya. Datteren Oline Olsdatter Løset og hennes mann Lars Larsen Flaahammer kjøpte seg gård der, og far og sønn Løseth åpnet landhandel sammen. Vi finner hele familien, med Olines oppvoksende barn, på Hallaren i folketellingene 1900, 1910 og 1920.
I folketellingen 1920 delte Barbro og Ole Løseth hushold med Oline og Lars Flaahammer, og flere av deres barn med egne familier. Ole har "lidt penger" som de lever av. Sønnen Berntinus og hans hustru Hansine Johannesdatter bodde i nabohuset og drev Storhallaren landhandleri/kolonialforretning.
Barbro Halstensdatter Løseth døde av "alderdom" den 23 februari 1921.
Ole Olsen Løseth flyttet til sønnen i nabohuset, der han døde 17 september 1928.
---
Oles citat kommer fra intervju Frøyas ældste indvaaner i Fosens Blad, fredag 17. juli 1925
Bildet "Barbro Halsteinsdatter og Ole Olsen Løset" kommer fra min mor R. K. I.
Bildene "Humlingsvær sett fra havnen 1898" og "Humlingsværet hovedbyggning med butik 1898" kommer fra Marcus, Bergen universitets billedesamling