På gården Øvre Roel i Inderøy "oppdaget" man ett steinkors som nå kalles Rol- eller Roels-korset. Det hadde stått på en stor gravhaug intill de skulle anlegge en potetkjeller der. Bergen museum kjøpte steinen 1847 og Vitenskapsmuseet i Trondheim kjøpte det 1919. Nå står det ved Stiklestad nasjonale kultursenter.
Dette korset er av de første tegn på kristen innflytelse på Inderøy. Trolig ble det reist av keltiske kristne før år 1000, kanskje mellom år 800 og år 900. KILDE:
Kyrkjeblad for Inderøy prestegjeld.
Korset er oppgitt å ha vært 1,5 alen (litt under en meter) høyt i 1847, men det har brukket i løpet av årene etter at det forlot gravhaugen. Opprinnelig kan det derfor ha vært lengre. Det er 62 cm bredt over korsarmene. Det er ingen inskripsjon på korset. Armhulene på korset er omhyggelig utformet som en halvsirkel, med en liten vulst på hver side av sirkelen, men armhulene er bare delvis bevart i øvre kant av korsarmene. Armene er rette i underkant, men overdelen er så skadet at formen ikke er synlig. Stammen skrår derimot utover. Denne korstypen med runde armhuler har Birkeli kalt «norsk-keltisk type», siden den hyppigst forekommer i Skottland (...) Christie bemerker at det i nærheten av Rol skal ha stått en kirke som i 1847 for lengst var revet, og korset kan ha vært reist som en foreløper for denne. Gården Rol ligger strategisk til, høyt og fritt ved innløpet til Bøgin, og korset på toppen av en gravhaug (som nå er borte) kan ha vært et markant monument i landskapet. Dessverre vet vi ikke noe om dateringen på gravhaugen, noe som kunne ha gitt en bakre datering for korset. Eventuelle funn som kunne ha gitt oss en datering, ble nok fjernet ved anleggelsen av potetkjelleren og ble ikke innlevert til museet. KILDE:
Spor - nytt fra fortiden (2005)
Bedekorset var et samlingssted i katolsk tid der f.eks. gamle, syke og vanføre som var for svake til å komme seg til kirke kunne samles til bønn og andakt. Korset var et samlingssted for andakt også når været var for dårlig til å ta seg fram til kirka. Ordtak fra denne tida har levd på folkemunne helt fram til i dag, f.eks. «Han kan itj kåmmå, verken te kors heill kjerk!» KILDE:
https://auneslekta.no
Til nabogården Nedre Roel kom Petra Oline Hølaas morfars mormor Karen Pedersdatter flyttende år 1800, da hun giftet seg med Jacob Pedersen som var født og oppvaksen der.
Jacobs familie hadde husmannsplassen Røfossen under gården Nedre Roel.
Året etter fikk Karen Pedersdatter og Jacob Pedersen en liten datter; Anne født den 15 januari og døpt den 25 januari 1801.
I folketellingen 1801 ble Karen Pedersdatter (21 år) registrert på Nedre Roel med sin mann "inderste, skræder og landværn dragon" Jacob Pedersen (23 år) og deres datter Anne (ennå ikke 1 år). Hos dem bodde Jacobs gammeltante, og i nabohuset bodde hans foreldre og søster.
Fra 1500-tallet var dragon en soldat som skulle kjempe til fots med skytevåpen, men som brukte hest som transportmiddel. På midten av 1700-tallet gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen, og til fots med skytevåpen; etter hvert i det såkalte lette kavaleri. KILDE: snl.no
Landvernet var opprinnelig et folkeoppbud som først ved fiendtlig angrep ble tilfeldig organisert for å verne Norge fra en ytre fiende. (...) Landvernsoldatene skulle være de yngste av de som hadde tjent ferdig i de ordinære avdelingene (...). I 1747 ble landvernet organisert i kompani med over- og underoffiserer, det fikk våpen og utstyr og ble samlet til øvelse på kirkebakken tre ganger i året. Denne organisasjonsformen ble avviklet allerede i 1764. Hæren hadde uansett behov for reserver, og det ble opprettholdt et såkalt «bakre oppbud», som neste gang ble innkalt i 1808 og organisert i divisjoner á 150 mann. KILDE: snl.no
Etter noen år flyttet i hvert fall Jacob Pedersen og
Anne Jacobsdatter til Loraas. Hun ble konfirmert på Loraas 1815 og han ble registrert på Loraas i
sølvskatten 1816. Men hva skjedde med Karen Pedersdatter? Jeg leter fortsatt...
