Klara Flaahammers farfars farmor het Siri Larsdatter og hun ble født 1771 i Nesset, Møre og Romsdal. Hennes foreldre het Lars Iversen og Guri Ørgesdatter Bogge og de var gårdbrukere på Jonsgården på Indre Bogge ved Eresfjorden. Siri hadde én søster; Kari Larsdatter som senere tok over Jonsgården etter foreldrene.
Når Siri Larsdatter Bogge var ca 19 år gammel, giftet hun seg med Børre Pedersen Otterbog, sønn til klokkeren Peder Olsen og Rebecca Eriksdatter Otterbog. Hun flyttet til dem på klokkergården Otterbog, på nordsiden av Langfjorden. I folketelling 1801 noen år senere, finner vi Børre Pedersen (35 år) og Siri Larsdatter (30 år) med fire barn og tjenestefolk på Otterbog, sammen med hans foreldre. 
Børre og Siri fikk syv barn; Peder f. 1792, Lars f. ca 1794 (vår anfader), Rebecca f. 1797, Guri f. 1799, Ole f. 1802, Tøri/Tyri f. 1805 og Siri/Sigrid f. 1808.
Børre Pedersen var underklokker, "med expectance paa faderens embede" i følge folktellingen 1801.
Klokker er en kirkelig stilling. Betegnelsen stammer fra middelalderen, og ble brukt om den som besørget ringing med kirkeklokkene.
Tidligere ble klokkeren også kalt degn (dansk) eller kirkesanger.
Klokkeren hadde kristendomsundervisning sammen med presten og bisto også
i konfirmasjonsundervisningen. KILDE: snl.no
Siris svigermor døde 1806 og moren døde 1807. Tre år senere døde både Siris mann (44 år) og svigerfaren. Det er mulig det står flere detaljer i Gards- og ættesoge for Nesset 2 (1974). Presten Jonas Frost skrev samme året en søknad til bispkopen der han fortalte att begge klokkerne var døde og att de derfor trengte en skrivemæster til prestegjeldet, i tilleg till de tre skolemestere som fantes.
Jonas Frost (1760-1845), som var sogneprest i Nesset fra 1804 til 1825 og hustru Dorothea von Lippe Parelius (1778-1885). Jonas Frost vad bondefødt, noe som hørte til sjeldenhetene blant datidens giestlighet, og hadde laget slektsnavnet etter hembygdsnavnet Frosta. Han skal ha vært svært lite til øye, mens derimot hans hustru, prestedatter fra Meldal, var kjent som usedvanlig skjønnhet, forteller hennes slektning (...) Jonas Frost var i likhet med sin svigerfar prost Jacob von der Lippe Parelius sen, utpreget rasjonalist, intressert i folkeopplysning og jordbruk (...). KILDE: "Prost Christian Frost i Veøy" av Nils Parelius i Romsdalsmuseet Årbok 1991
Siri var 38 år da hun ble alene med syv barn. Det tok ikke lang tid før hun giftet seg på nytt, søndagen mellom jul og nyår 1809. Med sin nye mann Niels Olsen fra Bergset fikk Siri tre barn til; Synnøv f. 1810, Giertrud f. 1813 og Børre f. 1815. Paret var brukere på Otterbog til 1816, da de fikk kår hos Siris eldste sønn som tok over gå.
Hva skjedde med barna?
Peder Børresen Otterbog (1792-1888) tok over som både klokker og gårdbruker på Otterbog, der han giftet seg tre ganger og fikk fem barn. Dette var samtidig som Bjørnstjerne Bjørnsons familie bodde på Nesset prestegård. Han døde 1850, 58 år gammel. Yngste sønnen Trond Pedersen tok over gårdsbruket som "Gaardbr Selveier Fisker". Han "druknede ved kulseiling i Langfjorden", noe som også ble omskrevet i avisene, bland annet Vestfold den 17/11 1888.
Lars Børresen Otterbog (1794-1884) fikk uekte barnet Lars Larsen sammen med en pike fra morens bandomsbygd Indre Bogge. Piken hette Giertrud Eriksdatter Bogge og lille Lars ble født 1816. Han (Klaras farfar) vokste opp hos morens familie på Indre Bogge og ble senere gårdbruker på Flaahammer. 1822 giftet seg Lars Børresen med Randi Hansdatter og flyttet til hennes på Ranvik, der de bodde livet ut. De fikk tre barn, og sønnen Hans Larsen tok over gårdsbruket etter dem, se folketellingene 1865 og 1875. Lars Børresen døde 1884, 90 år gammel.
Rebecca Børresdatter Otterbog (1797-1876) giftet seg som 35-åring med enkeman John Pedersen Dyvig. De fikk syv barn sammen og bosatte seg på nabogården Solbjørghaugen. Som enke ble Rebecca kårkone hos sin datter Siri, det ser vi i folketellingene 1865 og 1875. Hun ble 79 år gammel.
Guri Børresdatter Otterbog (1799-1817) ble bare 18 år.
Ole Børresen Otterbog (1802-1879) ble selveier på nabogården Hatlen, der han giftet seg med Marit Bersvendsdatter. De fikk åtte barn sammen. Vi finner Ole Børresen Hatlen i folketellingene 1865 og 1875. Hans sønn Bersvend Olsen Hatlen drunknet i Langfjorden 1888, samtidig som sitt søskenbarn Trond Petersen Otterbog.
Tøri/Tyri Børresdatter Otterbog (1805-1845) flyttet till Orkdal i Sør-Trøndelag og giftet seg 1830 med Sivert Olsen. De var husmannsfolk och flyttet mellom forskjellige gårder. Hun ble 40 år gammel.
Siri/Sigrid Børresdatter Otterbog (1808-1864) fikk en uekte sønn Johan Pedersen da hun var 25 år. To år senere giftet hun seg med enkemann Erik Hansen Torhuus, og fikk tre barn med ham. De bodde på Lysteren i Nesset. Siri/Sigrid ble 56 år gammel.
Synnøv Nielsdatter Otterbog (1810-1852) giftet seg 1843 med Anders Olsen fra nabogården Hargout og ble gårdskone der. De fikk minst tre barn før hun døde 42 år gammel.
Giertrud Nielsdatter Otterbog døde etter bare 20 uker. Hun ble begravet oktober 1813.
Børre Nielsen Otterbog (1815-) ska ha utvandret till Tingvold.
---
Bildet "Otterbog klokkargården 1960-tall" kommer fra digitaltmuseum.no
Bildet "Nesset kirke i Eidsvåg 1940-tall" kommer fra digitaltmuseum.no
Siri Larsdatters familier er også notert på Hattrems slektsider.
TIPS: Ottar, Roaldset (1977): Gards- og ættesoge for Nesset. Band IV