Gustav Gundersens morfars far het Peder Pedersen Braa og han var gift med Ingeborg Gudmundsdatter Houg. Men hvem var hans foreldre?
I vielsen til "Peder Pedersen Braae, ungkarl, artilleriet, 24 aar af Sognet" og "Ingeborg Gudmundsdat Houg, pige, 28 aar af Sognet" finner vi forlovere "Huusmænd Peder Næstingen og Gunder Høyem". Gunder (Gudmundsen) Høyem var broren til Ingeborg, og Peder Næstingen var nok faren til Peder. 23 år tidligere fikk en "Peder Braa Næstingen" sønnen Peder, og 18 år etter det ble den Peder Pedersen Næstingen konfirmert med foreldre "Peder Olsen Næstingen og kone Ane Olsdat". I dåpen til Peder og Ingeborgs sønn Ole f. 1825 var "hm Peder Næstingen" fadder.
Gustav
Gundersens morfars farmor het alltså Anna Olsdatter og var husmannskone
på Næstingen (Nestingen) på Byneset. Det fantes to Braa-gårder; en mindre og en større med mange husmannsplasser under seg. Det var sjelden husmannsplassenes navn ble brukt, men Næstingen var
navnet på husmannsplassen til Peder Olsen og Anna Olsdatter.
Brå (…) av Brår, vistnok av de bråbratte leirmæler, som bække og leirfal her har gjort. KILDE: Høyem, 1894
Hva kan vi finne ut om Anna? Husmann Ole Pedersen Braas datter Anna Olsdatter ble døpt 1773. Moren het Elisabeth Andersdatter men ble ikke nevnt i dåpen. Faddere var Ole Dalen, Hans Iversen Braa, Anna Houg, Berete Jonsdatter Braa og Margrete Mule.
Anna Olsdatter Braa ble konfirmert i Byneset kirke sytten år senere, 1790.
1793 trolovet seg Anna Olsdatter Braa (20 år) med Peder Olsen Braa (24 år). De fikk fem barn sammen; Jertrude f. 1793, Karen f. 1795, Ole f. 1798, Peder f. 1802 (vår anfader) og Anne f. 1805.
I folketellingen 1801 ble familien registrert i hushold 2 av 7 på "Braa Over". Annas foreldre og flere søsken bodde i hushold 1, og i de andre husholdene fantes forskjellige andre husmenn med familier, kårfolk, inderste og tjenestefolk. Den mindre gården "Braa Nedre" hadde to hushold registrert.
Anna Olsdatters far Ole Pedersen Braa, nå kårmann, døde 1810, ca 81 år. I skiftet etter ham 1811 finner vi enken "Lisbet" Andersdatter og fem voksne barn, blant annet "Anne Olsdatter, gift med Peder Olsen". Elleve søsken døde allerede som barn. Annas mor døde 1815.
Det må ha vært ett hardt liv på Byneset, ikke minst for husmannsfolket. Mange barn døde som små, og den som overlevde endte ofte opp som fattig eller rentav fattiglem. Som gammel uten jord, eiendom eller barn å bo hos, ble det tøfft da arbeidsevnen sviktet. Flere av Annas barn flyttet fra Byneset, sikkert for å søke ett bedre liv andre steder.
Fattiglem var en betegnelse på de mennesker som ikke var i stand
til å ta vare på seg selv pga alder eller sykdom, og som samfunnet på
ulike måter og i ulik grad tok ansvar for. KILDE: lokalhistoriewiki.no
Jeg vet ennå ikke hvor lenge Anna Olsdatter Braa levde. (På MyHeritage hevder noen att hun døde 1799 men det stemmer ikke - vår Anna ble jo registrert i folketellingen 1801, fikk barn 1802 og 1805, og ble nevnt i farens skifte 1811.)
Hva skjedde med barna?
Jertrude Pedersdatter Braa f. 1793 flyttet fra Byneset til Melhus 1817 (23 år) for å arbeide som tjenestepike.
Karen Pedersdatter Braa f. 1795 ble konfirmert 1813 (18 år). Det er mulig att hun flyttet til Buvik og giftet seg der.
Ole Pedersen Braa f. 1798 ble konfirmert 1815 (17 år), flyttet til Trondheim og tog tjeneste som musketer der. Han giftet seg med Anne Pedersdatter fra Røros 1825 og de fikk minst åtte barn sammen, men fem døde som små. Etter tiden i militæret ble han arbeidsman i mange år men måtte på tvangsarbeid i 50-årsalderen. Da ble han "indsat til Fængsel paa Vand og Brød i 3 Dage for trodsigt og ulydigt Forhold samt for yttret Tendents til at stifte Mytterie i Anstalten". Ole og Anna endet opp på Fattighuset i Kongens gate 91A.
Peder Pedersen Braa (1802-1877) ble konfirmert 1820, giftet seg med Ingeborg Gudmundsdatter Houg 1825 og flyttet til Trondheim som arbeidsman. Også han døde på Fattighuset. Sønnen Ole Pedersen Houg flyttet til Frøya.
Anne Pedersdatter Braa (1805-1885) giftet seg med Lars Olsen Øfstad fra Klæbo 1832 og fikk to barn. De flyttet til Leinstranden/Melhus 1835 men etter noen år var Anne Pedersdatter Braa tilbake i Byneset som enke. Da giftet hun seg med ungkarl John Olsen Braa og fikk to barn til. De levde som husmannsfolk uten jord på Braaplads i mange år, den siste tiden som fattiglemmer på Braanestigen.
---Utklipp kommer fra Nes eller Bynes (og Buvik) : en bygdebeskrivelse; samt en Kvadkrans av O. E. Høyem (1894)
Kart kommer fra norgeskart.no
Tips: Byneset historielag
Tips: Byneset bygdebok. B. 8, Byneset gjennom tidene : fra veidefolk til frodig bygdesamfunn utg. av Byneset historielag (2014)