Waldemar Iversens morfars farmor het Øllegaard og hun ble født på 1730-tallet (det finnes ingen kirkebok bevaret fra årene 1725-1743 så vi finner ikke dåpen) på Hunstad i Bodø prestgjeld i Nordland. Hennes foreldre het Michel Christensen og Karen Jacobsdatter Hunstad.
Det fantes tre hushold på Hunstad, i følge extraskatten 1762, og Øllegards familie var gårdbrukere på den tredje av disse. En av hennes brødre tok over gårdsbruket da faren døde.
1761 giftet seg også Øllegaard Michelsdatter Hunstad med "Anders Hansen af Helle". De flytter kort deretter til Brønøen (Brønnøya) på Helligvær, der de fikk første barnet Christen f. 1762 (onkel Peder Michelsen Hunstad var en av fadderene).
Helligvær, øygruppe i Bodø kommune, Nordland, ytterst mot Vestfjorden (...) Øyene er lave og trebare, for en stor del gresskledde, og med høyeste punkt, Størrihaugen 50 moh. på den største av øyene, Vokkøya (1,3 km2). Av de øvrige større øyene merkes Sørvær (1,0 km2) med Helligvær skole og kapell, Vetterøya (0,7 km2) og Brønnøya (0,6 km2). En hovednæringsvei på øyene er fiske. Navnet: Første ledd av norrønt heilagr, 'hellig', muligens et minne om hedensk gudsdyrkelse; siste ledd er (fiske)vær. KILDE: snl.no
I extraskatten 1762 ble to hushold registrert på Brønøen (Brønnøy); "Anders Hansen og qvinde" i det ene.
Øllegaard Mikaelsdatter og Anders Hansen deretter seks gutter til; Michel f, 1764, Ole f. 1767, Hans f. 1769, Johannes/John f. 1771 (vår anfader) og Jans f. 1775. Også Anders Hansens foreldre og bror med familie flyttet til Brønøen/Helligvær.
Høsten 1777 ble familien drabbet av sykdom. Først døde svigermoren Maren Andersdatter (70 år), og så svigerfaren Hans Hansen (70 år) og sist Anders Hansen Brønøen (54 år) og hans bror Hans Hansen Brønøen (36 år), alle mennene med feber av noe slag. Den første advent, to måneder etter farens død, ble Øllegaards yngste barn døpt; Lisbeth f. 1777. Begge Hansenbrødrenes enker ble alene med hver sin barneskokk og begge to giftet seg raskt på nytt; Øllegaard Mikaelsdatter med ungkarl Lars Danielsen Brønøen 1779 (en av datterens faddere).
I folketellingen 1801 ble Øllegaard Mikaelsdatter (67 år) registrert på "Bryndøen" med sin mann Lars Danielsen (65 år), sønnen John Andersen (26 år) og datteren Lisbeth Andersdatter (20 år) og en tjenestepike.
1804 døde Øllegaard Mikaelsdatter Brønøen, "68 aar gl", dvs. født omtrent 1736 (men aldersangivelsene stemmer sjelden helt, og i følge folketellingen 1801 ble hun født 1734).
Hva skjedde med barna?
Flere av sønnene døde i lav alder. Den eldste sønnen Christen Andersen flyttet til Seivåg på Straumøya der han stiftet famili og arbeidet som "gaardmand og fisker". Datteren Lisbet Andersdatter giftet seg med Andreas Andersen Vaagøen (Vågøya) og fikk minst tre barn. Siste årene levde hun som enke boende hos sønnen på Ramsvig (Ramsvik).
Sønnen John Andersen flyttet fra Brønnøya til Hjartøya og bygslet gård der i begynnelsen av 1800-tallet.
Bygsling var i eldre tid den vanlige form for leie av gårdsbruk, særlig når det gjaldt stats- og kirkegods og annet større jordegods. (...) Etymologi: av norrønt bygsla; avledet av byggja, «leie bort, låne ut (mot renter)». Også kjent som jordleie, tomtefeste. (...) Partene i bygselforhold ble kalt jorddrott og leilending (bygselmann). KILDE: snl.no
Han giftet seg med enken Berit Bendsdatter 1805, da han var omtrent 30 og hun var 52 år. De var gift helt til 1830 da hun døde, men fikk ingen barn. Han giftet seg på nytt med Ellen Johnsdatter Rognan fra Saltdalen 1832, og de fikk sønnen Mikael Johnsen Hjertø (Waldemars morfar) samme år, før John Andersen døde 1834.
---
Kart kommer fra norgeskart.no