Waldemar Iversens farmor ble døpt Ane Lisbeth - men ble senere kallet Elisabeth - Olsdatter Dille, og hun ble født den 16 mai 1835 på Røros i Sør-Trøndelag. Hennes foreldre var skomaker Ole Abrahamsen Dille og Berith Tollevsdatter Østang. Familien bodde på Kirkegata 51, som nå kalles Dillegården og er fredet som kulturminne.
Moren Berith Tollevsdatter døde i desember 1839, da Elisabeth var fire år gammel. Hun etterlot seg tre barn fra sitt første ekteskap og tre fra sitt andre. Faren Ole Abrahamsen Dille giftet seg på nytt 1840, og fikk tre barn til.
1948 ble småsøsknene Petronille Olsdatter Dille og Bernt Olsen Dille sendt til hver sin eldre halvsøster i Trondheim, de var da 9 og 11 år gamle. Elisabeth ble igjen på Røros flere år til. Vi ser att hun ble konfirmert her den 21 april 1850, rett før sin 15-årsdag, men deretter flyttet også hun til Trondheim.
I Trondheim traff Elisabeth korporal Iver Iversen, sønn til Iver Aretsen Trollvik og Ingeborg Gundersdatter i Aukra, Møre og Romsdal. De giftet seg i Vår Frues kirke den 28 desember 1856 og fikk fire barn i byen årene 1857-1861. De første tre barna ble døpt i Vår Frue kirke men den fjerde ble døpt i Domkirken sogn, og da skriver presten att familien bodde i "Fru Angells Gaard ved Bybroen".
Da Iver Iversen sluttet i det militæret tok han arbeid som lærer, og familien flyttet fra Trondheim til Farstad i Bud, Møre og Romsdal. Der bygget de ett hus for å bo og holde skole i, og fikk ni barn til årene 1863-1879.
