Marit Persdatter Østvang

Waldemar Iversens farmors mor Berith Tollefsdatter Østvang var yngst av fem søsken på Østervang øvre i Os sokn, Tolga prestegjeld i dagens Hedmark fylke. Dette området ble også kalt Nordre Østerdalen. Hennes far var gårdbruker Tollef Eriksen Østvang, men den gamle anetavlen hadde ikke navnet på moren. 

Berith Tollefsdatters foreldre på gamle anetavlen

I kirkeboken for Tolga prestegjeld finner vi dåpen 1793 til "Berith Tollevsdatter Østvang" og ser att hennes foreldre er "gardbr. Tollef Erichsen og Marit Persdatter". Fadderne het Gertrud Knudsdatter Ous, Marit Iversdatter Ous, Gertrud Ericsdatter Ous, Niels Olsen Nordgaard og Ole Nielsen.

Berith Tollefsdatter dåp 1793

Åtte år tidligere hadde "Pigen Marit Persdatter Hytteplads" giftet seg med enkemann Tollef Eriksen Østvang, den 20 november 1785. Ingen av brudeparets fedre ble nevnt, bare trulovere Sven Larsen Nordvarg og Michel Larsen.

Marit Persdatter og Tollef Eriksen Østvang viet 1785

Tollef Eriksen Østvang, som var sønn til Erik Estensen og Aagot Tollefsdatter Østvangen, hadde nettop mistet sin første kone Berit Nielsdatter Nordgaard, "21 aar 9 m" og deres datter Agatha, "9 maaneder", år 1783. De ble trulovet i november 1782, foreldre i begynnelsen av 1783, viet i mai og så døde konen i augusti og datteren i oktober. Også hans mor døde det året, begravet i september.

Da Marit og Tollef fikk sitt første barn fikk hun samme navn som hans første datter; Agatha f. 1786. Deretter kom barna Kari f. 1787, Erik f. 1789, Peder f. 1791 og minstingen Berith f. 1793 (vår anmoder).
Østvang øvre i Os sokn

Gårdene Østvangen (noen ganger kallet Vangen) låg mellom Vingelen kobbergruve og Tolga hytteplass, sør for Dalsbygda. Disse plassene vokste frem etter att Røros kobbergruve ble grundet.  

Vingelen kopargruve låg i Vingelen sokn i Tolga. Verksemda der var starta av Røros koparverk ein gong på 1700-talet. Med kortare og lengre avbrekk var det regulær drift i gruva fram til 1835. (...) Gruva låg på snaufjellet i Gruvvola, austre delen av Vingelskletten, ca. 1100 m.o.h. Staden ligg tre kilometer nord for Vingelen kyrkje. Tidspunktet for oppstart er uvisst. Det er fleire stader framhalde at det har skjedd i andre halvparten eller mot slutten av 1700-talet.[1] Men gruva skal vere innteikna som koparverk allereie på eit kart frå 1723. Malmen frå gruva vart køyrd ned til smeltehytta på Tolga. KILDE: lokalhistoriewiki.no

De store skogstrækninger langs Glommen nordover fra Tønset henlaa ganske ubeboet, indtil bergverksdriften ved Røros begyndte med anlæg av smeltehytter. Da strømmede arbeidere til fra nærsagt alle kanter, og det forhen saa øde dalstrøg blev hurtig befolket. Saaledes gikk det ihvertfald i Tolgen, og derfor fik bebyggelsen bymæssigt præg med smeltehytten som det centrale punkt. Tolgen bygd skylder derfor i grunden Røros verk sin oprindelse og sin første raske udvikling, og vi kan godt sige, at bygdens historie begynder med smeltehyttens anlæg omkring 1670. KILDE: Ivar Sæter, 1908

I folketellingen 1801 ble Marit Persdatter "57 aar" registrert med sin mann Tollef Erichsen, "Bonde og gaardbeboer, i 2det ægteskab, 48 aar" på Østvang, med sine fem barn på 8-15 år. De hadde også to tjenestefolk: en gutt og en pike i 20-årsalderen. 

FT1801 Østvang Tollef Eriksen og Marit Persdatter

Fire av fem barn ble boende i Os sokn, enten på Østvangen eller på Os. Marit Persdatter Østvang og Tollef Eriksen Østvang fikk mange barnebarn og oppnådde høy alder. Marit døde den 27 januari 1834, "84 aar" gammel, og Tollef Eriksen Østvang døde to år senere, den 7 juni 1836. Tre av barna døde tett innpå foreldrene.

Kart over Østerdalen med Østvangen markert

Marit Persdatter Østvang levde samtidig som Sara Ousten, en av Hans Nielsen Hauges første predikanter og leder for det haugianske samfunn i Nordre Østerdalen.

En av Hauges lederskikkelser i vekkelsens første år, var Sara Ousten (1777– 1822) fra Vingelen i Tolga. Hun ble mobilisert til bevegelsen i 1799. I 1804 finner vi henne som leder for haugianerne på Vingelen, og dermed også som leder for en kobbergruve som Røros smelteverk tidligere hadde drevet. I 1804 blir hun av hytteskriver Irgens omtalt som «Priorinde, thi hun er meget øvet i offentlig tale». Tidligere hadde hun reist som lekpredikant sammen med Randi Pedersdotter Hevle (f. 1782) i flere år (...) Deres hjem ble et senter for haugianerne i Nord-Østerdal. Hun hadde også som gift kvinne lederskapet blant haugianerne. KILDE: Linda Haukland, 2017

Hvem var Marits foreldre?

Oppgavene om Marit Persdatter alder (51 år i folketellingen 1801 og 84 år ved begravelsen år 1834) gir fødselsår 1750. Jeg finner ingen Marit Persdatter født i Tolga prestegjeld år 1750, men flere Marit Pedersdatter årene runtom. En Marit født år 1746 (foreldre Peder Jacobsen og Anna Halstensdatter), én Marit født 1749 (foreldre Peder Jonsen og  Ragnil Toresdatter), én Marit døpt i feburari 1751 (foreldre Peder Knudssen og Anna Iversdatter) og én Marthe(?) døpt i mars år 1751 (foreldre Peder Torstensen og Kari Amundsdatter). 

Den siste Marthe kan stemme, om man tenker på navnene til hennes barn (sønn no 2 het Peder og datter no 2 het Kari, likt skikken den tiden, att barn no 2 av hvert kjønn fikk navn etter morforeldrene). 

Men dette må undersøkes nærmere.

Hva skjedde med barna?

Agatha Tollefsdatter Østvang Ous (1786-1833) ble konfirmert 1803 (18 år) og giftet seg med "Skieløber Ole Larsen Ous" 1810. (Det Elverumske Skieløber Compagnie ble opprettet omkring 1718 for å sikre grensen mot Sverige. Skiløperne hadde stor mobilitet og fikk fylle noen av det lette kavaleriets roller vinterstid. Etter att unionen med Sverige kom ble kompaniet ble nedlagt i årene 1818-1826.) Paret bosatte seg på Ous (Os) østre som gårdbrukere, og fikk minst fem barn. Hun ble 47 år.

Kari Tollefsdatter Østvang Ous (1787-1866) ble også konfirmert 1803 (17 år) og giftet seg med "Ungakarl Ole Johnsen Ous" 1809. De levde som "gaardsfolk" på Ous (Os) yttre og fikk minst åtte barn. Da maken døde ble Kari føderådskone hos eldste sønnen. Hun ble 79 år. 

Erik Tollefsen Østvang (1789-1866) ble konfirmert 1805 (16 år). Ti år senere giftet han seg, "Ungkarl og Jæger", med "Bondepige Kari Haagensdatter, 30 aar".  Paret ble boende på Østvang og fikk minst tre barn. Han ble 77 år.

Peder Tollefsen Østvang (1791-1836) ble konfirmert 1807 (16 år) og giftet seg med Anne Johnsdatter 1820. De var gårdbrukere på Østvang og fikk fem barn. Men 1836 døde både Peder og hans kone (samme år som faren Tollef Eriksen Østvang).

Berith Tollefsdatter Østvang (1793-1839) ble konfirmert 1809 (16 år) og flyttet til Røros i Sør-Trøndelag, der hun giftet seg to ganger og fikk åtte barn. Hun ble 46 år gammel.

Kart over Tolga og Røros med Østvangen markert
---

Kart kommer fra norgeskart.no

Bildet "Østvang øvre i Os sokn" kommer fra Anno Musea i Nord-Østerdalen og digitaltmuseum.no

Les mere: Tolga Smälthytta : en svensk reseberttelse från år 1725 av Roger de Robelin


Les mere: Tolgen : med illustrationer og portrætter av Ivar Sæter, 1908

Les mere: Spor av haugiansk feminisme av Linda Haukland i Lokalhistorisk magasin 2/2017

Les mere: Sara Oust på snl.no