Kristian Viken Hølaas mormor het Ingeborg Johanna og hun ble født på Ørsedal (Ørsjødal) i Verran/Ytterøy, Nord-Trøndelag, den 14 juni 1852. Hennes mor Kristianna Jonsdatter Vigtillien kom fra Leksvik men hadde giftet seg med Elling Rasmussen Ørsedal og flyttet med ham til Ørsedal Mellem.
I folketellingen 1865 ble Ingeborg Johanna Ellingsdatter (13 år) registrert med sine foreldre og to søstre på en av flere gårder "Ørsedahl". Faren var "Husfader, Gaardbruger, Selveier" og de hadde en hest, en ku, fem sauer, en geit og ett svin.
I Leksvik bygslet de husmannsplassen Brandåstrø (Brannåstrø) under gården Dahl Yttre (Ytterdalen), der Ingeborg Johannas søster Else Kristine Ellingsdatter nå var gårdbrukerkone. Dessverre døde den yngste datteren Inga Berntine den 6 juni 1886, bare to og ett halvt år gammel.
I folketellingen 1891 ble familien registrert på "Brandåstrøen" med pleiebarn Arnt Severin Olausen på 4 år. Han ble senere fostersønn på Aunet i Leksvik, giftet seg og flyttet med kone og barn til Trondheim.
I folketellingen 1900 hadde husholdet ett nytt pleiebarn; Ragnvald Emeliansen på 8 år. Eldste datteren Dagny Kristina (24 år) bodde hos foreldrene og arbeidet som "Skrædder for egen regning", yngste datteren Hilma Eline (19 år) arbeidet som tjenestepike i Trondheim.
Datteren Hilma Eline Bertinusdatter giftet seg året etterpå med husmann Hans Martin Kristiansen fra Hjellupviken ved fjorden ("sjøen"). De bodde noen år på Brandåstrø og fikk tre barn der, men bosatte seg senere på Tømmeraas i Leksvik, som selveiere og gårdbrukere.
Datteren Dagny Kristina Bertinusdatter giftet seg aldrig, hun fortsatte å bo hos foreldrene og arbeide som syerske/skrædder. Men hun døde på juleaften 1915, 39 år gammel. I folketellingen 1920 finner vi Ingeborg Johanna (68 år) og Bertinus (76 år) alene på Brandåstrø mellem.
1931 døde Bertinus Hansen av "marasmus senilis" dvs. høy alderdom. Han var da 87 år gammel. Ingeborg Johanna Ellingsdatter måtte opp til megling hos Leksvik jordstyre for retten til husmannsplassen Brandåstrø mellem.
Denne husmannsplass festedes på livstid for over 40 år siden av skomaker Bertinus Hansen og hustru Ingeborg, men der oprettedes ingen husmannskontrakt mellem partene og det er helle ikke siden kommet noen sådan istand. Ivar døde mannen og konen blev da alene. Så flyttet hun til sin datter som er gift og eier gård her. Endel av avlingen flyttet hun også med sig fra plassen. Nu ønsker grunneieren å få plassen tilbake for å benytte den til seter; han påstår at husmannsenken hadde sagt op plassen, hvilken han ikke kan føre noe bevis for. Husmannsenken nekter å ha sagt op plassen, og vil fremdeles beholde den, men med den forandring at det årlige pliktarbeide omgjøres til kontant betalning. Grunneieren hevdet at festet til plassen var brutt da der var bortført av avlingen fra plassen. To av jordstyrets medlemmer mente til å begynne med at der måtte det bli som den almindelige skikk og bruk hadde vært i bygden at når husmenn ulovlig førte fra plassen av avlingen så var festet forbrutt. Men så var det andre av jorstyret som mente at når det ingen kontrakt varm så kunde umulig dens bestemmelser være overtrådt og festet således ikke brutt; hadde derimot grunneieren varskodd husmannsenken om att hun ikke hadde lov til å føre fra plassen noe av avlingen, for da forbrøt hun festet, kunde dette blitt pasus i kontrakten; men da han hadde undlatt dette, var ikke festet forbrutt. Efter ennu endel overveielser besluttet jordstyret enstemmig å foreslå, at leieforholdet fremdeles fortsetter og at det årlige pliktarbeide omregnes til kontant betaling. KILDE: Nidaros: Trøndelagen, lørdag 11.06.1932
Ingeborg Johanna Ellingsdatter bodde seks år hos datteren på Tømmeraas, før hun døde av blodpropp den 21 mars 1937.
