Elen Marta Andersdatter Røstad

Anne Myran Rosvolds morfars mor het for Elen Marta Andersdatter og hun ble født 1816 i Leksvik, Nord-Trøndelag. Hennes foreldre Anders Olsen og Berit Johansdatter Røstadtrø bodde på husmannsplassen Røstadtrø (Røstadtrøen). Hun hadde også en seks år eldre søster, Ingeborg Marta f. 1810.

Elen Marta Andersdatter ble døpt den 2 november 1816 og konfirmert den 4 november 1832.

Noen år senere, på sommeren 1835, fikk Elen Marta Andersdatter Røstadtrø (19 år) ett uekte barn sammen med ungkarl Ove Olsen Lerstad. Presten noterte att det var begges "første leiermaal", det vill si første gangen de (hadde seksuell omgang og) fikk barn utenfor ekteskap. Førstegangs leiermål var ikke lenger kriminellt i Norge denne tiden, men presten noterte nøyaktig slike ting fordi tredje gangs leiermål var kriminellt helt til 1902. 

Elen Martas søster Ingeborg Marta giftet seg med ungkarl Arnt Hansen Graven 1839 og ble husmanskone på "Krabsetsveet" i Leksvik.

Noen år senere ser vi att Elen Marta Andersdatter kom seg i lag med gårdbrukerfamilien på Øvre Killingberg. Familiefaren Peder Pedersen (senior) kom flyttende fra Horg på Støren i Sør-Trønderlag, med kone og seks barn. To av sønnene hette også Peder. 1842 fikk Elen Marta Andersdatter ett uekte barn med storebror Peder Pedersen og syv år senere 1849 fikk hun ett uekte barn med lillebror Peder Pedersen. Storebroren var da gift gårdbruker på Øvre Killingberg, men flyttet fort fra Leksvik til Åfjord. Lillebroren var husmann på Øvre Killingberg dit Elen Marta Andersdatter nå flyttet. De to giftet seg, med "kongl bevilling af 13 juni 1849 til ægteskab, uanseet at pigen har avlet et uægte barn med hands ældre broder Peder Pedersen Killingberg" som presten noterte.

Elen Marta Andersdatter og hennes mann Peder Pedersen fikk tre ekte barn på Øvre Killingberg, før de flyttet til husmannsplassen Røstadtrø. Der finner vi ekteparet med sine minste barn, tvillingene Johannes og Oline, i folketellingen 1865. Hennes foreldre hadde flyttet fra Røstadtrø til sin eldste datter på "Krabsetsveet" som kårfolk. Moren Berit Johansdatter Røstadtrø levde til 1866 og faren Anders Olsen Røstadtrø til 1873.

På Røstadtrø hadde familien ett stykke jord, ett par kyr, ett gjeng får og gjetter og et svin. Peder Pedersen arbeidet som tømmerarbeider. I folketellingen 1875 hadde to av de store barna flyttet hjem igjen for å hjelpe til samtidigt som de "driver søbrug". 

Peder Pedersen døde 1887, ett før presten Lars Johansen Wormdahl fikk rivet den gamle prestegården på Røstad Lille - som stått der siden 1680-tallet - og fikk bygget den nye prestegården, som står der enda i dag. Elen Martas sønn Johannes Pedersen tok over husmannsplassen Røstadtrø. Vi finner henne i hans hushold i folketellingen 1891 og 1900, som "husfars moder, enke, husstell".

Læreren Christian Bernstorff Moholdt skrev flere topografiske beskrivelser av bygda i årene 1894–99, Han skildret et samfunn basert på primærnæringer. Leksvik sogn hadde ca. 2 000 innbyggere [og]. De fleste gårdene i kommunen var ganske små, ikke over 6 skyldedaler. Kroa markerer seg som sentrum av Leksvik med et lite tettsted med 4 handelsmenn, 2 bakere, 1 smed, 2 skomakere, 1 skredder, 1 farver og over 100 andre personer. KILDE: wikipedia.no

Elen Marta Andersdatter Røstad døde den 10 juni 1904, 87 år gammel. Presten skrev hun "døde pludselig under ophold paa Sæteren" av "antagelig Hjerteslag". 

Hva skjedde med barna?

Anne Marta Ovesdatter Røstadtrø Kroen (1835-1926) var første uekte barnet, som Ellen Marta Andersdatter fikk bare 19 år gammel. Hun vokste opp på Røstadtrø, giftet seg med nabogutt Kristian Andreassen Røstadlien og fikk to barn. Mannen døde tidlig og hun arbeidet som "handelsmandskone" hos sin eldste sønn Andreas som var "sagbruksarbeider og handelsmand" på Kroen i Leksvik. 

Johan Peder Pedersen Tetli (1842-1930) var uekte sønn til storebror Peder Pedersen Øvre Killingberg. I artikkelen "Dødsfall i Leksvik" i avisen Nidaros den 15 januar 1930 står det om ham:

Såsnart han var voksen måtte han ut og forsørge sig. Han tjente først som gårdsdreng hos presten Bjørn i Leksvik, senere tjente han på gårdene Almås, østre Rosvold og nedre Røstad. Efter å ha tjent som gårdsdreng på disse gårder, så tok han til å drive sjøen, han rodde da blandt annet flere vintre fiske i Lofoten. Senere kom han til gården Tetli som gårdsdreng hos enke Anne-Martha Tetli, som han senere blev gift med. Johan Persen Tetli drev og eiet gården Tetli i lang tid.

Berit Sophia Pedersdatter Røstadtrø (1849-1919) var første barnet som Ellen Marta Andersdatter fikk med lillebror Peder Pedersen Øvre Killingberg. Som ung voksen drev hun "søbrug" med sin bror Fredrik Pedersen ifølge folketellingen 1875, og giftet seg året etterpå med ungkarl Fredrik Olsen Fjæren. De fikk tre barn sammen på Røstadtrø men så døde mannen av "kræft" år 1885. Alle de tre barna døde også, av "skarlagensfeber", "meslinger" og "hjernebetændelse". Berit Sophia Pedersdatter ble alene igjen, og forsørget seg som dagarbeider, "haandgjerning ved vævning". I folketellingen 1910 finner vi henne som losjerende hos broderens familie på Røstadtrø, med yrke vevning og strikkearbeid. Hun levde til den 27 juli 1919, dagen før sin 70-årsdag.

Fredrik Pedersen Røstadtrø (1852-1880) giftet seg 1878 med tjenestepiken på prestegården Røstad Lille, Else Kristine Eliasdatter Brekken. De rakk å få to døtre før han døde av lungebetennelse, bare 28 år gammel.

Prestegården lille Røstad og Leksvik kirke ligger omrammet av asketrær, plantet av prestefrue Amalie Sofie Wergeland, enken etter poeten Henrik Wergeland. Hun kom hit som prestefrue i 1850 etter å ha giftet seg på nytt med presten Niels Andreas Biørn etter at Henrik Wergeland døde i 1845. Fjøskassen, med tidligere stall, ble bygd i 1883 i presten Carl Ludvig Møllers tid. Leksværingen Kasper Vinge tok på seg byggingen. Han brukte lokale håndverkere til trearbeidet, mens gråsteinsmuringen ble utført av innleide håndverkere fra Selbu. Håndverket var særdeles godt. Murene er like vakre, rette og fine den dag i dag. KILDE: https://fortidsminneforeningen.no

Tvilling Oline Pedersdatter Røstadtrø Tetli (1855-1909) arbeidet som tjenestepike hos nabofamilien på Røstad Østre i folketellingen 1875 (20 år). Hun giftet seg med gårdbruker Job Jonsen Aalberg og fikk fire barn, og minst et pleiebarn. Familien flyttet til Tetli (Tetlien) i Leksvik der de drev gårdsbruk frem til 1909, da han døde av urinförgiftning og hun døde av "kræft i livmoderen". 

Tvilling Johannes Pedersen Røstadtrø (1855-1936) arbeidet noen år som tjenestekarl i bygda og som "sjøfarende" før han tok over husmannsplassen Røstadtrøen. Han fikk to uekte barn med to forskjellige tjenestepiker, før han giftet seg 1896 med husmannsdatter Beret Johanna Johannesdatter Tørrissve og fikk et tredje barn med henne. Johannes levde helt til 84 års alder, da han døde av "hjertefeil". (De to døtrene giftet seg forresten med hver sin bror på Melting i Mosvik sokn. Sønnen ble "tømmermand og bygningssnedker" på Kroen i Leksvik.)

---

Kart kommer fra norgeskart.no

Les mere om leiermål på norgeshistorie.no og wikipedia.no

Les hele artikkelen om Johan Tetli i "Dødsfall i Leksvik" i Nidaros den 15 januar 1930 på nb.no

Bildet Leksvik fra Grande i 1898 av Ole Ingebrigtsen Killingberg kommer fra wikipedia.no

Anetavle Anne Johansdatter Myran Rosvold