Familien på Vaagen

Klara Flaahammers mormors far Halsten Olsen kom fra gården Vaagen i Halsa sogn i Stangvik prestegjeld på Nordmøre. 

Kart Torjulvågen og Vaagen

Dagens tettsted Torjulvågen, der gården Vaagen med sine husmannsplasser låg, ligger på østsiden av Tingvollhalvøya og tilhører i dag Tingvoll kommune. Da våre forfedre levde der tilhørte Vaagen ikke Tingvoll sogn, men hang i stedet sammen med området øster om fjorden.

Kart Tingvollhalvøyen

Det var fjordene som var ferdselsårene mellom gård og grend på Nordmøre før 1900-tallet. Veiene førte fra gårdstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus sto plassert. Klinkbygde åpne båter var framkomstmiddel. Der det var større bygder kunne mange ha sine sjøhus samlet i en naustrekke, der det var egnet terreng og en lun våg. Kirkeveien kunne gå langs fjorden, eller på tvers av fjorden. 

Østsiden av Tingvollhalvøya, Torjulvågen, Vågbø og Meisingset var knyttet til østsiden (eller nordsiden) av fjorden. (...) Gylhamrene skapte lenge et skille mellom sør og nord på Tingvollhalvøya. Først i 1929 ble det kjørbar vei forbi Gyl. KILDE: wikipedia.no

Nordmøre eksporterte helt fra 1500-tallet store mengder trelast fra fjordbygdene, og det var mange sager langsmed fjordene. Hollandske kjøpmenn hentet trelast med egne fartøyer og vi har det eldste kjente kartet over Møre og Romsdal og Trøndelag fra dem. Det ble først publisert 1658 og nevner blant annet Torjulvågen (Codderwagh). For å leser mer om kartet, følg linken. 

Kart over Møre og Romsdal og Trøndelag 1658

På 1720-tallet fødtes Halstens farfar Halsten Stenersen, som var gårdbruker på Øvre Vaagen. Han giftet seg med Sigri Olsdatter og fikk minst to barn; Stener f. ca 1764 og Ole f. ca 1769 (vår anfader). Eldste sønnen Stener Halstensen tok over gården, giftet seg to ganger og fikk flere barn. I folketellingen 1801 bodde Halsten Stenersen og Sigri Olsdatter inneboende hos ham, som innerst og kårfolk. 

Halsten Stenersen Vaagen døde 1807 og ble da skrevet som 84 år gammel. Jeg har ikke funnet begravelsen til enken Sigri Olsdatter Vaagen ennå.

Yngre sønnen Ole Halstensen ble konfirmert 1787 og etter det soldat i det Brøsiske kompani, en del av det Søndre Trondhjemske regiment. Han traff piken Barbro Larsdatter Glærem som tjente på Biren litt nor for Vaagen. De fikk to uekte barn sammen, Marit f. 1791 og Halsten f. 1793 (vår anfader) før de giftet seg 1794. Deretter fikk de tre barn til; Sigri f. 1785, Tore f. 1798 og Lars f. 1800. 

I folketellingen 1801 ser vi att familien hade husmannsplass med jord under (Nedre) Vaagen. De bodde alltså nabo med broren og foreldrene til Ole. Deretter kom enda flere barn; Anne f. 1804, Barbro f. 1807, en dødfødt gutt år 1811 og Christie f. 1812.

Ole Halstensen Vaagen døde 1837, samme år som selvstyret ble opprettet.

Da det kommunale selvstyret ble innført 14. januar 1837, var dette et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra elitene i hovedstaden og utenlandsk innflytelse. Uavhengighet fra statlig styring var en hovedbegrunnelse for innføring av kommunalt selvstyre. KILDE: snl.no

Enken Barbro Larsdatter Vaagen døde 1847. Jeg vet ikke hva som skjedde med alle barne deres men tror dessverre ikke alle overlevde til voksen alder. Eldste sønnen Halsten Olsen, som ble nevnt helt øverst i dette innlegget, ble alltså født 1793 og konfirmert 1811, giftet seg med Ingebor Andersdatter Haffæld 1828 og ble far til Barbro Halstensdatter samme år. Kort deretter døde han. 

---
 
Bildet med kartet fra 1658 kommer fra digitaltmuseum.no