Ane Lisbeth Olsdatter Bentz

Waldemar Iversens farmor farmors het Ane Lisbeth Olsdatter Bentz og hun ble født år 1778 på Røros i Sør-Trøndelag. Hun var en av seks barn til Ole Nielsen Bentz og Gjertrud Pedersdatter.

Ane Lisbeth Olsdatter Bentz dåp 1778

Ane Lisbeths far Ole Nielsen Bentz døde 1786. I skiftet etter ham ble enken og fem barn notert; Niels 24 år, Anders 12 år, Birthe 11 år, Ane Lisbeth 9 år og Gietrud 6 år. 

Den andre advent 1793 ble "Ane Lisbet Olsd Bentz" konfirmert i Røros kirke. 

1797 år senere ble hun nevnt i ett skifte til fjern slakting, som "Anne Elisabet Olsdatter, 20 aar, oppholder seg hos Anders Nielsen Hartz". I folketellingen 1801 får vi hvite mere; Anders Nilsen Hartz var hennes onkel på farssiden og"Pligteopseer ved hytten". I nabohusene bodde hennes mor Giertrud Pedersdatter og to søsken (hushold no 4) og hennes eldste bror Nils Olsen Bentz med sin kone og barn (hushold no 5). Brødrene var gruve- og hyttearbeidere på Røros kobberverk. 

FT1801 Røros Ane Elisabeth Olsdatter Bentz

To år senere, den 30 mai 1803, giftet seg Ane Lisbeth Olsdatter Bentz (25 år) med Abraham Olsen Dille (28 år), sønn til Ole Pedersen Dille og Karen Abrahamsdatter Svenske på Nyplassen i Røros. Han var "Arbeider paa Storwola Grube". Det var forresten på Storvola som kobberen først ble funnet og det var her den første gruven ble anlagt; Storvarts. 

Storvola blir oppdaget - fra Røros kobberværk 1644-1894

Abraham Olsen Dille og Ane Lisbeth Olsdatter Bentz fikk minst fem barn sammen; Anne Lucie f. 1806, Karen f. 1809 som ble ti år gammel, Ole f. 1812 (vår anfader), Peder f. 1718 og Karen II f. 1823.

Moren Giertrud Pedersdatter døde 1823, 86 år gammel. I skiftet etter henne finner vi "Anne Elisabeth Olsdatter g.m. Abraham Dille" og to levende søsken. 

Abraham Olsen Dille arbeidet som gruvearbeider nesten hele livet og døde som "verkspensionist" straks før sin 72:e bursdag, den 4 januari 1847

Abraham Olsen Dille begravet 1847

Enken Ane Lisbeth Olsdatter Bentz flyttet inn hos yngste datteren Karen Abrahamsdatter og hennes mann på Nyplassen Røros, der hun ble registrert i folketellingen 1865. Hun levde i mange år og døde av "alderdomssvakhet" først den 23 mars 1867 (89 år gammel).

Ane Lisbeth Bentz begravelse 1867

Hva skjedde med barna?

Anne Lucie Abrahamsdatter Dille (1806-1883) ble konfirmert 1821 med karakter "Taalelig bogstavkundskab, ydert timid, i øvrigt stille og agtpaag". Hun var først gift med Peder Henriksen Blix årene 1833-1834 og fikk datteren Gunnhild Pedersdatter Blix f. 1833. Deretter var hun gift med Berge Hansen Skanke årene 1837-1855 og fikk sønnen Hans Bergesen Skanke f. 1838. Familien hadde gårdsbruk på Nyplassen Røros, der Anne Lucie var "Gaardbruger" på med hjelp av sin sønn og hans familie, i følge folketellingen 1865.

Vår anfader Ole Abrahamsen Dille (1812-1893) arbeidet som skomaker. Han giftet seg med enken Berith Tollefsdatter Østvang og flyttet in hos henne og hennes tre barn på Kirkegata i Røros. De fikk tre barn sammen, men Berith døde allerede 1839. Deretter giftet han seg Maren Pedersdatter Wigen (Vigen) år 1840 og fikk tre barn med henne. Beriths seks barn flyttet tidlig hjemifra. I folketellinga 1875 ble Ole Abrahamsen Dille registrert som "Skomager, Gaardbruger, Selveier" på Haugene i Røros. I folketellingen 1891 hadde sønnen Peder Olsen Dille tatt over som skomaker og gårdbruker.

Peder Abrahamsen Dille (1817-) giftet seg med Kirsten Axelsdatter Jemt år 1841 og fikk barna Axel Pedersen f. 1841 og Abraham Pedersen f. 1844. I følge History of Allamakee County av W.E. Alexander, 1882, emigrerte familien til Amerika i 1857. "Axel Peterson" giftet seg og fikk flere barn, "Abraham Peterson" tjente som soldat i det 27th Iowa Infantry (Nordstatsarmén, Union Army) og døde i Nashville, Tennesse, år 1864, 20 år gammel.

Karen Abrahamsdatter Dille (1823-1915) giftet seg med Mathias Olsen Hjulmager og bosatte seg på Nyplassen Røros, der vi finner dem i flere folketellinger. De fikk barna Ole f. 1844, Abraham I f. 1848, Ane Elisabeth f. 1850 og Abraham II f. 1856. Maken var gruvearbeider og gårdbruker (selveier), sønnene arbeidet også gruven og datteren som sypike. De siste årene var Karen kårenke hos eldste sønnen som nå var "Opsynsmand ved bergværk".

--- 

Utklippet "Storvola blir oppdaget" kommer fra Røros kobberværk 1644-1894 (1894) og www.nb.no

Les mere: Bergstaden.org