Waldemar Iversens farmors farfars mor het Karen, og hun ble født år 1745 i Røros, Sør-Trøndelag. Hennes foreldre var Abraham Larsen Svenske og Karen Knudsdatter, og Karen var deres tiende og siste barn.
Karen ble døpt i Røros kirke den 17 oktober 1745. Hennes faddere var Jens Pedersen Schanke (stiger dvs. arbeidsleder ved et av bergverkene) og hans hustru Madame Gunnild Larsdatter, Knud Christensen, Ole Iversen og hans hustru Ingebor Andersdatter, og Kirsten Knudsdatter.
"Karen Abrahamsdatter Svenske" ble konfirmert i Røros kirke år 1761, 16 år gammel. Syv år senere trulovet hun seg med ungkarl Ole Pedersen Dille, sønn til Peder Olsen Dille og Kirsten Knudsdatter (hennes fadder). De ble trulovet den 17 april og viet den 13 mai 1768, hun 22 år og han 25 år gammel. Deres trulovere var Ole Moensen og Corporal Iver Knudsen.
Karen Abrahamsdatter og Ole Pedersen Dille fikk elleve barn sammen. Tvillingene Kirsten I som ble ett år og Karen f. 1768 som ble 15 år, Kirsten II f. 1770, Peder f. 1772, tvillingene Abraham (vår anfader) og Ole f. 1775, Kristen f. 1777, Berit f. 1780, Johannes f. 1783, og Lars f. 1786.
Eldste datteren Kirsten Olsdatter Dille ble bare 1 år, andre datteren Karen Olsdatter Dille ble 15 år og begravd år 1784.
Topografen Lars Hess Bing skrev om Røros i sin bok Beskrivelse over Kongeriget Norge år 1796:
"Staden, som ligger på nordre side av elven, er temmelig stor og avdelt i gater som er bebygget med en del anselige hus eller gårder av tre, hvilke beboes av direktøren, bergskriveren, proviantskriveren, den nordenfjeldske skovinspektør, hytteskriveren og 9 andre betjente, en prest, en klokker, en skoleholder, 3 handlende, deriblant en priviligeret, 3 avdøde betjenters enker og andre distinguerede familier, 8 håndverkere, en del bergarbeidere hvis familie utgjør 280 personer og i alt 328 familier.!
Foruten staden fantes 3 "bergpladser": Nypladsen med 25 bergarbeideres familier, Femunds hytteplads med 10 familier, og Feragens hytteplads med 13 familier.
Familien ble registrert på "Hyttegaden" i bergstaden Røros i folketellingen 1801. Karen Abrahamsdatter var da 55 år og Ole Pedersen Dille (58 aar) arbeidet som "hyttearbeider". Hos dem bodde fem barn: Peder (28 aar) og Abraham (26 aar) som begge arbeidet som "grubearbeider", datteren Beret (20 aar) og de yngre sønnene Johannes (18 aar) og Lars (15 aar).
Hyttegaden var en av de to hovedgatene i Røros. På bergstaden.org står det "Det er sannsynlig at det nåværende gatemønsteret i Bergstaden skriver seg fra 1600-tallet, og delvis helt fra de første årene etter grunnleggingen. Det var smeltehytta som bestemte plasseringen av Bergstaden. (...) Røros fikk sine to parallelle hovedgater som går i retningen nord-sør, på vestsiden av Hitterelva. Hovedgatene ble hetende Hyttegaden og Kirkegaden, da de førte til Smelthytta og kirken. Idag heter de Bergmannsgata og Kjerkgata."
Sønnen Johannes Olsen Dille døde år 1803, av "Levninger af Meslingerne, eller (...) Forraadnelses Feber", bare 20 år gammel.
Datteren Kirsten Olsdatter Dille bodde på Flanderborg og Hagene med sin make, klokker og skoleholder Mathias Jonsen Kuraasen. To av brødrene ble også skoleholdere: Ole Olsen Dille som flyttet til Gudbrandsdalen och ble klokker, og Lars Olsen Dille på Sandneset, Røros. Kristen Olsen Dille flyttet til Brekstad, Ørland der han giftet seg med enken Madame Margret Elisabet Fæster.
År 1815 døde maken Ole Pedersen Dille, 72 år gammel, og Karen Abrahamsdatter ble enke som 70-åring. Hun levde sytten år til, og oppnådde en høy alder for Røros på denne tiden. "Ole Pedersen Dilles enke Karen, 87 år" døde den 3 februar og ble begravd den 19 februari 1832. Som dødsårsak skrev presten "Af høi alderdom dog rørig til Døden".
Sønnen Abraham Olsen Dille giftet seg med Ane Lisbeth Olsdatter Bentz som fikk sønnen Ole Abrahamsen Dille som giftet seg med Berith Tollefsdatter Østvang som fikk datteren Elisabeth Olsdatter Dille, vår anmoder som flyttet fra Røros til Trondheim og så til Bud i Møre og Romsdal.
---
Bildet "En Karl og Pige af Røraas Kobberverk. Trondhjems Stift. Farvelagt pennetegning, kopi efter Joh. F.L. Dreier" kommer fra Universitetsmuseet i Bergen og digitaltmuseum.no
Kart kommer fra norgeskart.no
Les hele Beskrivelse over Kongeriget Norge av Lars Hess Bing, 1796 på nb.no
Les mere om slekten Schanke/Skanke på Hernelind eller i Skanke ätten av Roger De Robelin, 1995