Waldemar Iversens farmors farfars farmor het Kirsten Knudsdatter og hun ble født omtrent 1704 i Røros, Sør-Trøndelag. Kirkeboken fra Røros for årene 1701-1719 er dessverre forsvunnet, så vi kan ikke lete etter dåpen hennes, men blant slektsforskere (som forsker på Røros) tror man att hennes foreldre var smelter Knud Michelsen og Gertrud Pedersdatter. Hennes far ble bl.a. registrert i manntallet før Røros 1701 och i Månedsfolkenes avlønning for 1706.
Røros kobberverk ble offisielt startet år 1644. I de alt flere gruvene - med tiden over 50 stykker - tok man ut kobbermalm. Den første smeltehytta på Røros ble bygget år 1646, og der ble kobbermalmen behandlet for å skille ut kobberet men også jern, svovel og diverse andre bergarter. Materialet ble så kjørt på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam.
Etter hvert vokste det opp et samfunn på Rørosvidda. Arbeiderne hadde familiene med, eller de giftet seg med kvinner fra distriktet og stiftet familie. (...) De fleste flyttet til Røros fra de omliggende bygdene, men mange kom også fra Jemtland og Herjedalen, og lengre borte fra. Noen kom direkte fra tyske bergverksdistrikter, og noen var tyskættede fra Norge. (...)
De som kom, måtte holde seg maten selv, og de tok gjerne med seg en kjøreokse og noen husdyr. Kombinasjonen verksarbeider og småbruker var nødvendig for de fleste. Et stort antall hester og okser til transport holdt også folk selv. Det ble ryddet jord og bygninger reist. Også sætrer ble ryddet og bygd, og ofte ble disse setrene etter hvert gårder hvor folk bodde fast. (...)
Samfunnet i Bergstaden var sterkt klassedelt, og forholdene i gruvesamfunnet kunne til tider være ekstremt harde for arbeidsfolket. Harde klimatiske forhold, kombinert med farlig og hardt arbeid og til tider direkte nød blant arbeidsfolket, var ingen sjeldenhet. KILDE: auneslekta.no
Faren til Kirsten Knudsdatter arbeidet som smelter på smeltehytta i Bergstaden Røros.
Et hytteanlegg, med smeltehytta som den sentrale bygningen, bestod av ulike driftsbygninger, verksteder, lagerhus og administrasjonsbygninger, alt samlet rundt en hytteplass eller malmplass, og med ei elv som selve drivkraften og hovedpulsåra i anlegget. KILDE: verdensarvenroros.no
Når Kirsten Knudsdatter var omtrent 36 år giftet hun seg med enkemannen Peder Olsen Dille, sønn til Ole Olsen Dille - muligens den første av slekten Dille på Røros - og hans kone Agnes Pedersdatter. Ingen Dille var registrert i manntallet 1701.
"Peder Olsen Dille og Kirsten Knudsdatter bleve trolovede 16 April" og viet den 15 mai 1740. Trulovere var hyttesmed Troen Andersen Dalen og Christen Pedersen Ryen.
Kirsten Knudsdatter og Peder Olsen Dille fikk to barn sammen: datteren Beritte f. 1741 som bare ble 13 dager gammel, og så Ole f. 1743 (vår anfader). Den lille familien på tre med registrert i ekstraskattemanntallet 1762.
Ekstraskatten av 1762 ble pålagt det danske og norske folk ved en forordning utstedt av kongen 23. september 1762. Krig med Russland truet i Holstein, og kongen trengte penger. Skatten skulle være én riksdaler for alle personer over 12 år, noe som innebar en voldsom skatteøkning. I forbindelse med denne skatten ble alle personer over 12 år registrert i et eget manntall. KILDE: wikipedia.no
Kirsten Knudsdatters stesønn Peder Pedersen Dille flyttet fra Røros. Slektsforskeren Astrid Ryen, som har skrevet mye om gruvearbeiderfamiliene på Røros, skriver hun "fant skiftet etter ham i Trondhjem i 1767. Han var mestersmed og bodde på Løchen, gift med Ingeborg Andersdatter, men hadde ingen livsarvinger. Enken forteller at hans arvinger var bosatt ved Røros verk: en halvbror Ole Pedersen Dille som var ugift og to helsøstre Marit Pedersdatter og Agnes Pedersdatter som begge var gift."
Stedatteren Marit Pedersdatter Dille var gift med en Johannes Hansen Sund, og stedatteren Agnes Pedersdatter Dille med en Christopher Clausen (men ble registrert som separert i folketellingen 1801).
Sønnen Ole Pedersen Dille ble hyttearbeider og giftet seg med Karen Abrahamsdatter Svenske.
Maken Peder Olsen Dille døde år 1778, 80 er gammel. Kirsten Knudsdatter selv døde året etterpå, 75 år gammel. Hun ble begravet den 14 mars 1779. Det finnes dessverre ingen skifter fra disse årene.
---